Hvordan Kinas mineraleksportforbud kan avspore Europas grønne ambisjoner
Kina har nettopp kastet en skiftenøkkel i Europas planer om å bli grønne. Den asiatiske giganten kommer til å begrense eksporten av noen viktige mineraler som brukes i mange høyteknologiske og lavkarbonindustrier. Dette kan skape problemer for EU, som prøver å dekarbonisere økonomien og redusere avhengigheten av utenlandske leverandører.
Kinas mineralmonopol
Kina er verdens beste produsent av to mineraler, gallium og germanium, som er avgjørende for å lage halvledere, telekomenheter og elektriske kjøretøy. EU får mesteparten av gallium og germanium fra Kina: henholdsvis 71 % og 45 %.
Fra og med neste måned vil Kina begrense eksporten av disse mineralene, sammen med 15 andre. Dette er en del av Kinas strategi for å kontrollere de globale forsyningskjedene av kritiske teknologier og å få et forsprang på konkurrentene.
Europas økonomiske sikkerhetsdilemma
Dette trekket kommer bare uker etter at EU avduket en ny økonomisk sikkerhetsstrategi som tar sikte på å beskytte sine kritiske teknologier mot utenlandsk innblanding og å begrense investeringer utenfor av nasjonale sikkerhetsgrunner. Forslaget er en del av et økende fremstøt innenfor blokken for å styrke sikkerhetsverktøyene sine ettersom land som Kina og Russland i økende grad bruker handel og kontroll av kritiske forsyningslinjer for å fremme sine politiske og til og med militære mål.
Men Europa er i en klemme. Den trenger Kinas marked og mineraler, men den ønsker også å stå opp mot Kinas selvsikkerhet og aggresjon.
"Kinas handlinger er en sterk påminnelse om hvem som har overtaket i dette spillet," sa Simone Tagliapietra, en forsker ved Bruegel tenketank i Brussel, i et intervju. "Den harde realiteten er at det vil ta minst et tiår for Vesten å fjerne risiko fra kinesiske mineralforsyningskjeder, så det er egentlig en asymmetrisk avhengighet."
Europas energiavhengighet
Europa lærte en hard lekse da Russland startet en ny krig i Ukraina i fjor, og utløste inflasjon og frykt for at hele industrier kunne kollapse mens blokken skyndte seg å finne nye kilder til olje og gass. EUs medlemsland ble overrumplet av Moskvas handlinger, og enkelte land stolte for mye på billig russisk olje og gass.
Den samme dynamikken viser seg i EUs Kina-politikk, med noen land som ikke er villige til å sette sine handelsforbindelser med verdens nest største økonomi i fare.
Kinas forbrukermarked på 6.8 billioner dollar er en viktig destinasjon for europeisk eksport av biler, legemidler og maskiner. De tyske bilprodusentene Volkswagen AG, Mercedes-Benz AG og Bayerische Motoren Werke AG har bygget dusinvis av fabrikker i Kina, og alle tre produsentene selger nå flere kjøretøy i Kina enn i noe annet marked.
USA har presset på for at Europa skal ta en hard linje mot Beijing, med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som argumenterer for at blokken må "risikere" Kina, men uten en fullstendig "nedbrytning".
I mars vedtok EU loven om kritiske råvarer for å gjøre det lettere å finansiere og autorisere nye oppstrøms- og nedstrømsprosjekter, og for å inngå handelsallianser for å redusere blokkens avhengighet av kinesiske leverandører. USA og Europa forsøkte også å opprette en "kjøperklubb" for forsyningsavtaler og investeringspartnerskap med produsenter.
Europas grønne utfordring
Men denne innsatsen er kanskje ikke nok til å motvirke Kinas nye eksportrestriksjoner, som kan sette blokkens evne til å transformere økonomien til å bli mer miljøvennlig i fare.
Det kinesiske grepet kommer mens EU går i gang med en enestående omstrukturering for å eliminere karbonutslipp i hele økonomien, fra energiproduksjon til landbruk og transport. Green Deal, som har som mål å gjøre regionen klimanøytral innen 2050, vil kreve tilgang til et stort utvalg av kritiske materialer som brukes i alt fra solcellepaneler til elektriske kjøretøy.
"Europa i dag er sterkt avhengig av Kina for et sett med rene teknologier og kritiske ingredienser, så en eskalering av disse spenningene kan absolutt gjøre Europas overgang til en grønnere fremtid vanskeligere," sa Tagliapietra.
Europas alternativer
EU kan utfordre Kinas nye eksportrestriksjoner i Verdens handelsorganisasjon, men det kan ta år og møte juridiske smutthull. Kina kan hevde at disse tiltakene er nødvendige for nasjonal sikkerhet, noe som vil tillate det å ta "hva som helst tiltak det anser som nødvendig for å beskytte sine kjernesikkerhetsinteresser."
Alternativt kan EU prøve å finne alternative kilder til disse mineralene, enten innenfor sine egne grenser eller fra andre land. Men dette ville kreve enorme investeringer, teknologiske gjennombrudd og politisk samarbeid.
EU kan også prøve å engasjere seg diplomatisk med Kina og søke et kompromiss som vil sikre en stabil forsyning av disse mineralene. Men dette ville kreve tillit og velvilje fra begge sider, som er mangelvare i disse dager. EU står overfor et vanskelig valg: enten godta Kinas dominans over disse kritiske mineralene eller risikere å miste forspranget i den grønne økonomien. Uansett er det en tap-tap-situasjon for Europa.
« Hurtigguide for å studere Forex-diagrammer og tidsrammer som en proff Hvordan TikTok satser på e-handel for å overleve i USA »
