23. mai • Markedskommentarer • 7799 Visninger • 1 Kommentar på Det uoffisielle EU-toppmøtet tar midtpunktet
Lederne for de 27 landene som utgjør EU skal møtes i Brussel onsdag for å prøve å finne en måte å holde gjeldskrisen i Europa fra å gå ut av kontroll og fremme arbeidsplasser og vekst. Det opprinnelige møtet skulle være uformelt, men med pressbygging i eurosonen har dette møtet tatt sentrum og blitt viktig.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling advarte om at de 17 landene som bruker euroen risikerer å falle i en "Alvorlig lavkonjunktur." Rapporten fremhevet utviklingen i eurosonen som “Den største risikoen for de globale utsiktene” og inkluderte følgende illevarslende setning:
Justeringer i euroområdet skjer nå i et miljø med langsom eller negativ vekst og gjeldsnedskrivning, noe som medfører risiko for en ond sirkel med høy og økende statsgjeld, svake banksystemer, overdreven finanspolitisk konsolidering og lavere vekst.
De politiske bekymringene i Hellas truer med å trekke fra hverandre eurosonen. Lånekostnadene er oppe for de gjeldsstyvede regjeringene. Det er et økende antall rapporter om bekymrede sparere og investorer som trekker midler ut av banker som blir sett på som svake. I mellomtiden øker arbeidsledigheten når lavkonjunkturen rammer nesten halvparten av landene i eurosonen.
I løpet av de siste årene var skattesparter alt som noen noensinne har snakket om i Europa. Det hadde en viss logikk siden regjeringer sto overfor økende lånekostnader på obligasjonsmarkedene, et tegn på at investorer er nervøse for størrelsen på deres ballongunderskudd. Stramhet var ment å adressere denne nervøsiteten ved å redusere regjeringens lånebehov. For innbyggerne i Europa betydde innstramminger permitteringer og lønnsreduksjoner for statsarbeidere, reduserte utgifter til velferds- og sosiale programmer og høyere skatter og avgifter for å øke statens inntekter.
Som en vei ut av dette problemet har økonomer og politikere etterlyst tiltak som vil hjelpe et lands økonomi å vokse. Frankrikes nye sosialistiske president, Francois Hollande, har ledet siktelsen, og insisterte under sin kampanje på at han ikke ville undertegne Europas finanspakt før den inkluderer tiltak for å fremme vekst.
Agendaen for dette møtet fokuserer nå på vekst, euroobligasjoner, EUs innskuddsforsikring og EUs banksystem. En mye annen agenda enn for bare uker siden.
Spørsmålet om hvordan man kan produsere vekst for Europa er imidlertid et klebrig spørsmål. Tyskland, som ledet presset for innstramming, insisterer på at vekst vil være et produkt av tøffe reformer, som de forpliktet seg til å liberalisere økonomien for over et tiår siden. Andre sier at slike reformer vil ta litt tid å bære frukt, og det må gjøres mer akkurat nå - som å forlenge fristen for underskuddsmål og vifte gjennom lønnsøkninger.
Ledere på onsdagens toppmøte i Brussel - som lederne for verdens ledende økonomier på G8-møtet i Camp David forrige helg - forventes å tråkke en fin linje mellom å snakke om måter å fremme vekst og å holde seg til forpliktelser om å balansere budsjetter.
Ideen om prosjektobligasjoner blir sett på av mange politikere og økonomer som et skritt mot såkalte "Eurobonds"—Felles utstedte obligasjoner som kan brukes til å finansiere hva som helst og som til slutt kan erstatte et enkelt lands gjeld. Eurobonds ville beskytte svakere land, som Spania og Italia, ved å isolere dem mot de høye rentene de nå står overfor når de samler inn penger på obligasjonsmarkedene. De høye rentene er null på krisen: De tvang Hellas, Irland og Portugal til å søke redning.
EU-president Herman Van Rompuy har oppfordret deltakerne på onsdag til å diskutere "innovative, eller til og med kontroversielle, ideer." Han har foreslått at ingenting skal være tabu og at langsiktige løsninger bør sees på. Det ser ut til å peke på en samtale om euroobligasjoner.
Men Tyskland er fortsatt sterkt imot slike som tiltak. Tirsdag understreket en senior tysk tjenestemann at til tross for presset fra noen andre europeiske land, har ikke Merkels regjering lettet opposisjonen.
Problemet med mange av løsningene på bordet er at selv om de alle er implementert, vil det sannsynligvis ta år å gi vekst. Og Europa trenger raskere svar.
For det formål presser mange økonomer på en større rolle for Den europeiske sentralbanken - den eneste institusjonen som er kraftig nok til å ha en umiddelbar innvirkning på krisen. Hvis Europas sentrale monetære myndighet fikk makten til å kjøpe opp landets obligasjoner, ville statens lånerenter presses ned til mer håndterbare nivåer.
krisegjeldeurosonen
« Markedsanmeldelse 23. mai 2012 Er det liv for GBP etter IMF? »
Det uoffisielle EU-toppmøtet tar midtpunktet
23. mai • Markedskommentarer • 7799 Visninger • 1 Kommentar på Det uoffisielle EU-toppmøtet tar midtpunktet
Lederne for de 27 landene som utgjør EU skal møtes i Brussel onsdag for å prøve å finne en måte å holde gjeldskrisen i Europa fra å gå ut av kontroll og fremme arbeidsplasser og vekst. Det opprinnelige møtet skulle være uformelt, men med pressbygging i eurosonen har dette møtet tatt sentrum og blitt viktig.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling advarte om at de 17 landene som bruker euroen risikerer å falle i en "Alvorlig lavkonjunktur." Rapporten fremhevet utviklingen i eurosonen som “Den største risikoen for de globale utsiktene” og inkluderte følgende illevarslende setning:
Justeringer i euroområdet skjer nå i et miljø med langsom eller negativ vekst og gjeldsnedskrivning, noe som medfører risiko for en ond sirkel med høy og økende statsgjeld, svake banksystemer, overdreven finanspolitisk konsolidering og lavere vekst.
De politiske bekymringene i Hellas truer med å trekke fra hverandre eurosonen. Lånekostnadene er oppe for de gjeldsstyvede regjeringene. Det er et økende antall rapporter om bekymrede sparere og investorer som trekker midler ut av banker som blir sett på som svake. I mellomtiden øker arbeidsledigheten når lavkonjunkturen rammer nesten halvparten av landene i eurosonen.
I løpet av de siste årene var skattesparter alt som noen noensinne har snakket om i Europa. Det hadde en viss logikk siden regjeringer sto overfor økende lånekostnader på obligasjonsmarkedene, et tegn på at investorer er nervøse for størrelsen på deres ballongunderskudd. Stramhet var ment å adressere denne nervøsiteten ved å redusere regjeringens lånebehov. For innbyggerne i Europa betydde innstramminger permitteringer og lønnsreduksjoner for statsarbeidere, reduserte utgifter til velferds- og sosiale programmer og høyere skatter og avgifter for å øke statens inntekter.
Som en vei ut av dette problemet har økonomer og politikere etterlyst tiltak som vil hjelpe et lands økonomi å vokse. Frankrikes nye sosialistiske president, Francois Hollande, har ledet siktelsen, og insisterte under sin kampanje på at han ikke ville undertegne Europas finanspakt før den inkluderer tiltak for å fremme vekst.
Agendaen for dette møtet fokuserer nå på vekst, euroobligasjoner, EUs innskuddsforsikring og EUs banksystem. En mye annen agenda enn for bare uker siden.
Spørsmålet om hvordan man kan produsere vekst for Europa er imidlertid et klebrig spørsmål. Tyskland, som ledet presset for innstramming, insisterer på at vekst vil være et produkt av tøffe reformer, som de forpliktet seg til å liberalisere økonomien for over et tiår siden. Andre sier at slike reformer vil ta litt tid å bære frukt, og det må gjøres mer akkurat nå - som å forlenge fristen for underskuddsmål og vifte gjennom lønnsøkninger.
Ledere på onsdagens toppmøte i Brussel - som lederne for verdens ledende økonomier på G8-møtet i Camp David forrige helg - forventes å tråkke en fin linje mellom å snakke om måter å fremme vekst og å holde seg til forpliktelser om å balansere budsjetter.
Ideen om prosjektobligasjoner blir sett på av mange politikere og økonomer som et skritt mot såkalte "Eurobonds"—Felles utstedte obligasjoner som kan brukes til å finansiere hva som helst og som til slutt kan erstatte et enkelt lands gjeld. Eurobonds ville beskytte svakere land, som Spania og Italia, ved å isolere dem mot de høye rentene de nå står overfor når de samler inn penger på obligasjonsmarkedene. De høye rentene er null på krisen: De tvang Hellas, Irland og Portugal til å søke redning.
EU-president Herman Van Rompuy har oppfordret deltakerne på onsdag til å diskutere "innovative, eller til og med kontroversielle, ideer." Han har foreslått at ingenting skal være tabu og at langsiktige løsninger bør sees på. Det ser ut til å peke på en samtale om euroobligasjoner.
Men Tyskland er fortsatt sterkt imot slike som tiltak. Tirsdag understreket en senior tysk tjenestemann at til tross for presset fra noen andre europeiske land, har ikke Merkels regjering lettet opposisjonen.
Problemet med mange av løsningene på bordet er at selv om de alle er implementert, vil det sannsynligvis ta år å gi vekst. Og Europa trenger raskere svar.
For det formål presser mange økonomer på en større rolle for Den europeiske sentralbanken - den eneste institusjonen som er kraftig nok til å ha en umiddelbar innvirkning på krisen. Hvis Europas sentrale monetære myndighet fikk makten til å kjøpe opp landets obligasjoner, ville statens lånerenter presses ned til mer håndterbare nivåer.
krisegjeldeurosonen
« Markedsanmeldelse 23. mai 2012 Er det liv for GBP etter IMF? »