Den japanske yenen (JPY) har vært i søkelyset av feil grunner i det siste. Til tross for at den i flere tiår har vært kjent som en pålitelig «sikker havn»-valuta – et sted investorer tyr til i tider med global frykt eller ustabilitet – har yenen jevnt og trutt svekket seg mot store valutaer som amerikanske dollar (USD) og euro (EUR). Dette vedvarende presset skyldes ikke en enkeltstående hendelse, men snarere en perfekt storm av økonomisk politikk og globale finansielle forhold som har gjort at yenen sliter.
Denne enkle veiledningen vil bryte ned hovedårsakene til at yenen opplever vedvarende nedadgående press i valutamarkedet.
1. Problemet med lav rente (kjernedriveren)
Hovedårsaken til yenens svakhet koker ned til noe som kalles rentedifferansen , eller gapet mellom renten i Japan og i andre store økonomier.
I årevis har Bank of Japan (BoJ) holdt rentene sine nær null eller til og med litt negative. Denne politikken, kjent som kvantitative lettelser (eller «lettpenger»), ble innført for å bekjempe deflasjon (fallende priser) og stimulere økonomisk vekst. Målet var å oppmuntre banker og bedrifter til å låne og bruke penger.
I mellomtiden har sentralbanker i USA, Europa og Storbritannia hevet rentene sine betydelig for å bekjempe høy inflasjon.
Tenk deg at du må investere.
- Hvis du konverterer det til yen og setter det inn i en japansk bank, kan du tjene nesten null prosent rente.
- Hvis du oppbevarer det i amerikanske dollar og setter det i en amerikansk bank eller obligasjon, kan du tjene penger 5% eller mer.
Naturligvis foretrekker globale investorer å holde eiendeler som gir høyere avkastning. Som et resultat selger de yenen sin (og øker tilbudet) for å kjøpe dollar, euro eller andre valutaer som tilbyr bedre renter. Denne massebevegelsen av penger vekk fra yenen kalles «carry trade», og det er den kraftigste kraften som driver yenen ned.
2. Bank of Japans holdning
Bank of Japan er hovedkilden til problemet med renteforskjeller. Mens andre land har sett sentralbankene sine bli svært aggressive i å heve renten, har BoJ stått fast og forpliktet seg til sin ultralave rentepolitikk.
Bank of Japan mener at inflasjonen i Japan – selv om den har steget – ennå ikke er bærekraftig. De ønsker å se lønnsvekst og forbrukeretterspørsel øke jevnt før de offisielt erklærer kampen mot deflasjon som vunnet.
Denne avgjørelsen skaper et politisk gap:
- Den amerikanske sentralbanken (Fed) hever rentene aggressivt (strammer inn pengepolitikken).
- Bank of Japan (BoJ) holder rentene nær null (mykere pengepolitikken).
Fordi BoJ beveger seg i motsatt retning av nesten alle andre store sentralbanker, øker avkastningsgapet. Så lenge BoJ opprettholder denne dueaktige (pro-stimulus) holdningen mens de andre forblir haukeaktige (pro-renteheving), vil yenen fortsette å være lite attraktiv for globale investorer, noe som holder den under press.
3. Endringen i status som trygg havn
Historisk sett ble yenen ansett som en trygg havn, i likhet med gull eller amerikanske dollar. Når globale markeder opplevde et sjokk – som en krig eller en finanskrise – ville tradere kjøpe yen fordi Japan ble sett på som politisk stabilt og har enorme valutareserver. Denne etterspørselen ville presse yenens verdi høyere.
Dynamikken har imidlertid endret seg:
- Stabil risikoappetitt: I store deler av den siste tiden har den globale risikoappetitten vært relativt stabil, noe som betyr at investorer er komfortable med å jage høyere avkastning i aksjer eller valutaer med høyere avkastning i stedet for å søke sikkerhet i yenen.
- Dominansen av carry trade: Selv når det oppstår mild usikkerhet, er løftet om høy renteavkastning i USA eller Europa så sterkt at det ofte oppveier ønsket om sikkerhet. Tradere tjener rett og slett for mye penger på rentedifferansen til å løpe tilbake til den lavavkastende yenen med mindre en alvorlig krise inntreffer.
Dette betyr at den tradisjonelle «trygg havn»-refleksen som pleide å støtte yenen, for tiden blir overmannet av økonomiske fundamentale forhold som utelukkende fokuserer på investeringsavkastning.
4. Effekten av energipriser
Japan er en øynasjon som er sterkt avhengig av import for nesten all energibehovet sitt, inkludert olje og naturgass.
Når globale råvarepriser (spesielt olje) stiger, må Japan betale mer for importen sin. Siden denne importen vanligvis er priset i amerikanske dollar, må Japan selge yen for å kjøpe de dyre dollarene, noe som ytterligere øker tilbudet av yen og svekker valutaen.
Syklusen fungerer slik:
- Oljeprisene stiger (f.eks. på grunn av geopolitiske spenninger).
- Japan trenger flere amerikanske dollar for å betale for oljen.
- De selger yen for å kjøpe dollar.
- Verdien på yenen faller.
Dette kontinuerlige behovet for å finansiere dyr import legger en vedvarende, strukturell belastning på yenens verdi, spesielt når dollaren i seg selv er sterk.
Hva betyr dette for fremtiden?
Presset på yenen vil sannsynligvis fortsette inntil én av to ting skjer:
1. Den amerikanske eller europeiske sentralbanken begynner å kutte renten: Hvis inflasjonen lykkes med å kontrolleres i disse regionene, vil sentralbankene deres begynne å senke rentene. Dette vil redusere gapet mellom yenens renter og deres renter, noe som vil gjøre carry trade mindre lønnsomt og redusere salgspresset på yenen.
2. Bank of Japan hever endelig renten: Hvis Bank of Japan ser bærekraftig inflasjon og lønnsvekst, kan de bestemme seg for å heve rentene for første gang på flere tiår. Et skifte mot en «normaliserende» politikk vil umiddelbart gjøre yenen mye mer attraktiv, noe som vil føre til en rask reversering ettersom investorene skynder seg tilbake for å fange den nye, høyere avkastningen.
Inntil et av disse store politiske endringene skjer, vil den japanske yenen sannsynligvis forbli under press, noe som gjør den til et sentralt fokuspunkt for globale valutahandlere som følger med på eventuelle endringer i sentralbanksentimentet.
